Oppdatering 10. januar 2026: Geopolitisk krise tilspisser seg
Samtidig som data-avtalen er på plass, har den geopolitiske situasjonen blitt kraftig forverret. President Trumps uttalelser om at USA vil "gjøre noe med Grønland" og bekreftelsen på at militære alternativer vurderes, skaper en ny og alvorlig usikkerhet. Denne aggressive holdningen reiser spørsmål ved påliteligheten til *enhver* avtale med USA, inkludert det etablerte Data Privacy Framework.
I over et tiår har dataoverføring mellom Europa og USA vært en juridisk hodepine. To ganger har EU-domstolen underkjent avtalene som skulle sikre våre personopplysninger. I juli 2023 kom imidlertid en løsning på plass som fortsatt gjelder i dag: EU-US Data Privacy Framework (DPF).
Dette rammeverket gir et gyldig, juridisk grunnlag for å bruke amerikanske skytjenester som Microsoft 365, Google Workspace og AWS. Men er saken dermed løst for godt?
Ikke helt. Samtidig som avtalen trådte i kraft, ble en ny rettslig utfordring – et "Schrems III" – lansert. Og i januar 2026 har en spent geopolitisk situasjon rundt Grønland lagt et nytt lag av risiko og usikkerhet på toppen.
Hva er Data Privacy Framework (DPF)? Dagens overføringsgrunnlag
Etter at Schrems II-dommen i 2020 ugyldiggjorde Privacy Shield, ble det et presserende behov for en mer robust avtale. DPF, som ble vedtatt 10. juli 2023, er ment å være svaret. Rammeverket gir bedrifter et lovlig grunnlag for å overføre data, forutsatt at mottakeren i USA har selv-sertifisert seg og forplikter seg til å følge reglene.
Hva løser DPF?
Avtalen forsøker å løse de to hovedproblemene fra Schrems II-dommen:
- Begrensninger på etterretning: Amerikanske myndigheters tilgang til europeiske data skal nå være begrenset til det som er "nødvendig og proporsjonalt" for å ivareta nasjonal sikkerhet. Dette er første gang disse prinsippene fra europeisk rett er blitt en del av en amerikansk presidentordre.
- Klagemekanisme: Det er etablert en to-trinns klagemekanisme, der det siste trinnet er en "Data Protection Review Court" (DPRC). Denne domstolslignende instansen kan behandle klager fra europeere og pålegge amerikanske myndigheter å slette data hvis det avdekkes brudd.
"Schrems III": Korthuset utfordres på nytt
Personvern-organisasjonen NOYB, ledet av Max Schrems, mener at DPF kun er "gammel vin på nye flasker". De sendte inn en ny klage kort tid etter at avtalen ble vedtatt, og startet det som nå kalles "Schrems III"-prosessen.
Kritikken er sentrert rundt to punkter:
- "Nødvendig og proporsjonalt": Kritikerne mener at disse begrepene tolkes annerledes i USA enn i Europa. De frykter at amerikanske etterretningsbyråer fortsatt vil kunne drive masseovervåkning under dekke av nasjonal sikkerhet.
- Er DPRC en ekte domstol? NOYB argumenterer for at DPRC ikke er en uavhengig domstol i tråd med EUs krav, men et organ underlagt den amerikanske regjeringen. De mener den ikke gir en tilstrekkelig rettslig beskyttelse.
Per januar 2026 er denne saken under behandling i EU-systemet, og en endelig dom fra EU-domstolen er ventet innen ett til to år. Inntil da er DPF gyldig, men det henger en betydelig usikkerhet over rammeverkets fremtid.
📊 Usikker på hvordan du skal navigere i dette?
Vi hjelper deg med å vurdere risikoen, gjennomføre en TIA, og velge den strategien som passer best for din bedrift.
Geopolitisk risiko: Kan vi stole på avtalen når trusler fremsettes?
Den juridiske usikkerheten blir nå forsterket av en alvorlig geopolitisk dimensjon. USAs aggressive holdning overfor Danmark og Grønland reiser et fundamentalt spørsmål om tillit.
Når en administrasjon åpent diskuterer militære alternativer mot en nær alliert for å oppnå strategiske mål, hva er da verdien av en administrativ avtale om personvern?
Hvorfor Grønland-krisen er relevant for dine data
- Respekt for lov og avtaler: Krisen viser at nasjonale sikkerhetsinteresser kan settes foran etablerte normer og allianser. Dette svekker tilliten til at juridiske begrensninger på overvåkning vil bli respektert i praksis.
- Strategisk verdi av data: Kontroll over Grønland handler også om kontroll over kritisk digital infrastruktur. Det understreker at data og datastrømmer er en del av det sikkerhetspolitiske spillet.
- Langsiktig stabilitet: Geopolitisk ustabilitet gjør det risikabelt å basere langsiktige datastrategier utelukkende på en avtale som kan bli påvirket av politiske vinder.
Fire strategier i et nytt landskap
Med DPF på plass, men med juridisk og geopolitisk usikkerhet i horisonten, må bedrifter velge en bevisst strategi. Hva er dine handlingsalternativer nå?
Strategi 1: Full tillit til DPF
Hva det innebærer: Du baserer dataoverføringer på DPF og stoler på at rammeverket vil bestå rettslige prøvelser. Du overfører data til sertifiserte amerikanske leverandører uten ytterligere tiltak.
- Fordel: Enkelt og kostnadseffektivt. Lar deg utnytte amerikanske skytjenester fullt ut.
- Risiko: Høy. Hvis DPF blir ugyldiggjort av EU-domstolen, faller det juridiske grunnlaget bort, og du må umiddelbart finne alternative løsninger.
Strategi 2: DPF med et sikkerhetsnett (anbefalt)
Hva det innebærer: Du bruker DPF som primært overføringsgrunnlag, men opprettholder "supplementære tiltak" som om det ikke fantes. Dette inkluderer grundige risikovurderinger (TIA) og tekniske tiltak som kryptering, samtidig som du har Standard Contractual Clauses (SCCs) klare som en backup.
- Fordel: En balansert tilnærming som er juridisk forsvarlig i dag, samtidig som den forbereder bedriften på at DPF kan falle.
- Risiko: Medium. Krever mer arbeid enn å kun stole på DPF, men reduserer den langsiktige risikoen betydelig.
Strategi 3: Hybrid sky – Begrens eksponeringen
Hva det innebærer: Du anerkjenner usikkerheten og plasserer kun mindre sensitive data hos amerikanske leverandører under DPF. Forretningskritiske og sensitive personopplysninger legges til europeiske skyleverandører.
- Fordel: Reduserer risikoen for de mest verdifulle dataene og bygger samtidig erfaring med europeiske alternativer.
- Risiko: Lav til medium. Krever en god strategi for dataklassifisering og kan øke operasjonell kompleksitet.
Strategi 4: Digital suverenitet – Unngå usikkerheten helt
Hva det innebærer: Du velger å ikke basere deg på DPF i det hele tatt, og benytter utelukkende europeiske leverandører for all behandling av personopplysninger.
- Fordel: Fjerner den juridiske og geopolitiske risikoen knyttet til USA fullstendig. Gir forutsigbarhet.
- Risiko: Lav juridisk risiko, men kan ha høyere kostnader og innebære tap av funksjonalitet sammenlignet med de amerikanske gigantene.
Konklusjon: En midlertidig løsning, ikke en varig fred
EU-US Data Privacy Framework har midlertidig løst en akutt juridisk floke. Det gir bedrifter et etterlengtet pusterom og et gyldig grunnlag for å bruke amerikanske skytjenester.
Men DPF er ikke en endelig løsning. Med en "Schrems III"-sak på trappene og en spent geopolitisk situasjon, er rammeverket bygget på usikker grunn. Å stole blindt på DPF alene er en risikabel strategi. Den kloke bedrift bruker denne perioden til å forberede seg på at stormen kan komme tilbake.
Vår anbefaling er klar: Bruk DPF som det er ment – som et juridisk grunnlag – men fortsett å bygge dine egne forsvarsverker gjennom risikovurderinger, tekniske tiltak og en strategisk vurdering av hvor du plasserer dine mest verdifulle data.
Betrodd av organisasjoner innen industri, helse og teknologi
